Her finner du informative artikler basert på vitenskap.
Flekkefjord videregående skole er en dysleksivennlig skole, som kartlegger alle nye elever for mulige lese- og skrivevansker. Vår erfaring viser at noen ungdommer har gått igjennom hele barne- og ungdomsskolen uten å bli oppdaget som dyslektikere. Med lengre tekster og høyere krav blir lesing og skriving ofte en større utfordring enn på barne- og ungdomsskolen.
Vi ønsker Sandnes velkommen som kommune. Nå skal alle barne- og ungdomsskoler i Norges 11. mest folkerike kommune ta i bruk Dysmate.
Mye av tilretteleggingen vi planlegger for elever med dysleksi, kommer alle elevene til gode; for eksempel fokus på språklig bevissthet, varierte arbeidsformer, utforsking av begreper og læringsstrategier, bruk av konkreter m.m. Derfor, i prosessen av å bli en dysleksivennlig skole, har vi begynt å fase ut arbeidet med individuelle mål- og tiltaksplaner for elever med dysleksi, og heller fokusere på hvordan undervisningen vår er lagt opp hver eneste dag. Målet er at undervisningen vår skal bli dysleksivennlig, slik at alle elever opplever et løft innenfor lesing og skriving, større grad av mestring, og mer varierte undervisningsformer.
Tidligere har ikke skolene i kommunen hatt et verktøy de mener er godt nok til å fange opp elever med dysleksi. Med det nye verktøyet Dysmate skal alle elevene screenes før de starter på videregående.
– Det har vært mer tilfeldig og det var ikke et vanntett system. Det får du kanskje ikke uansett hvilket verktøy du bruker, men dette er noe nytt som har kommet og som vi hev oss over så fort vi hørte om det, sier Line Hansen Hjellup.
Dysleksivennlig oppvekst er et samarbeid mellom grunnskolen i Lindesnes kommune og Mandal videregående skole.
Mandal videregående skole er en dysleksivennlig skole og mottaker av omtrent 90 % av grunnskoleelevene fra Lindesnes kommune.
Nå har Lindesnes kommune inngått en kommuneavtale på Dysmate.
60 elever tar da testen parallelt i løpet av en dobbeltime. Vi har 6 klasser så det tar ca. en dag å screene et helt kull. Når elevene er ferdig går jeg igjennom alle 180 elevene og ser hvem som har anbefales videre utredning.
Systematisk kartlegging på alle (screeningtest) er viktig for å oppdage de som ofte går under radaren og som er gode til å kompensere for vansken. Dette er noe alle elever på 2.trinn og 8.trinn gjennomfører, så elevene har et avslappet forhold til det. Mange på 8. er ofte nysgjerrig på hvordan det har gått og etterspør raskt resultater. Det føles for de fleste som “en lettelse” å få diagnose, en forklaring på utfordringene.
De første årene jeg screenet, kalte jeg inn alle elevene som slo ut inn til en Logos-test. Det var en vanvittig arbeidsmengde, men det viste seg å være så tett korrelasjon mellom screeningen og Logos. Her hos oss samarbeidet jeg nært med en PP-rådgiver da vi var på vei over fra Logos til Dysmate, og fikk hjelp til å vurdere hvilken informasjon vi måtte få med. Nå bruker de den Dysmaterapporten vi produserer.
Når skolene involveres tettere i kartleggingsprosessen opplever vi at lærerne får en større forståelse av elevenes vansker og hvordan det kan tilrettelegges i klasserommet. Vi har så langt gode erfaringer med å kombinere Dysmate med andre kartlegginger. Ved å gjøre det på den måten får vi et bredere bilde av elevens lese- og skriveutvikling.
Dysmate er valgt på bakgrunn av at den er digitalisert og enkel å administrere. Den har i tillegg høy reliabilitet, og validitet, og er anbefalt oss fra Dysleksi Norge, PPT i Agder og andre videregående skoler vi samarbeider med.
© 2024 Literate AS – fueled by BENZIN AS
Ved å melde din interesse godtar du å motta markeds e-post fra Dysmate.no
