Intervju med Oda Sofie Engesbak, spesialpedagogisk koordinator
Litt om Nardo skole:
På Nardo skole ønsker vi at alle elever skal oppleve mestring, glede og trivsel i skolehverdagen. Det å mestre grunnleggende lesing og skriving er utrolig viktig, ettersom dette er ferdigheter man benytter i alle fag og i livet generelt. Vi er i sertifiseringsprosessen for å bli en dysleksivennlig skole, og bruker DysMate hyppig som verktøy for å avdekke elever med lese- og skrivevansker.Lesing er et satsningsområde på skolen og i kommunen fremover, og i den forbindelse har vi laget rutiner for å sikre at vi fanger opp elever som kan oppleve lesing og skriving som utfordrende. På denne måten kan vi gi elevene tett oppfølging, og et best mulig tilbud.Tett oppfølging er en av de viktigste forebyggende faktorene mot lese- og skrivevansker – og jo tidligere, jo bedre!
Hvilke rutiner har vi?
Vi følger Udirs kartleggingsprøver i lesing, og ønsker på sikt å kartlegge hvert 3. eller 4. trinn med DysMate. Målet er å fange opp disse elevene så tidlig som mulig for å kunne implementere tiltak, men samtidig ønsker vi også å gi elevene muligheten til å utvikle sine lese- og skriveferdigheter før de kartlegges på denne måten. Det pågår derfor interne diskusjoner på skolen, og vi har ikke bestemt om vi vil kartlegge 3. eller 4. trinn. Per dags dato jobber vi med å få kartlagt alle etter vi startet opp med DysMate, og har jobbet oss ned til 5. trinn.
Hvordan gjennomfører vi kartlegging i stor skala?
Ved skolen er jeg (Oda Sofie Engesbak, spesialpedagogisk koordinator) sertifisert til å gjennomføre DysMate. Mange av de grunnleggende prinsippene ved DysMate er gjennomgått med hele lærerstaben, slik at alle ansatte på skolen er kjent med både testene og tolkingen av resultatene. På denne måten lettes arbeidet for den sertifiserte betraktelig. Det er jeg som setter opp alle testene til elevene på forhånd, og gir instrukser til elevene i forkant av kartleggingen. Likevel, er det til stor hjelp at lærerne er kjent med kartleggingen, slik at de kan være tilstede og hjelpe til ved eventuelle spørsmål. Ved at flere voksne på trinnet er kjent med testene og deres mål, får elevene raskere og mer effektiv hjelp i kartleggingssituasjonen.Når testen er gjennomført vurderer jeg på resultatene, anbefaler videre kartlegging for de elevene det gjelder, og gjennomfører oppfølgingstesten. Ettersom resultatene til DysMate må tolkes med forsiktighet og ses i sammenheng med informasjon som eleven, foreldrene og læreren oppgir, setter jeg ingen diagnoser uten å ha snakket med alle tre partene først. Totalt sett bruker vi 45-60 minutter per trinn, som består av 40-70 elever.Det er kun jeg som er sertifisert til å sette diagnosen og vurdere resultatene. Likevel ønsker jeg å understreke at vi betrakter kunnskap i lærerkollegiet som en stor styrke.
Hvordan er elevenes opplevelse av testene?
Generelt takler elevene det veldig fint. De fleste synes det er morsomt å gjøre noen leseoppgaver på Chromebooken. Vi har hatt noen tilfeller hvor programmet har hengt seg opp, eller at elevene har misforstått oppgavene, men da er dette selvfølgelig noe vi tar i betraktning under tolkningen av resultatene.
Kontakt med PPT og NAV:
I Trondheim kommune er det hver enkelt spesialpedagog som setter dysleksidiagnose, så PPT er generelt lite involvert i dette arbeidet. Dysleksi i seg selv utløser ikke retten til spesialundervisning, så våre elever med dysleksi får tilpasset undervisning og hjelpemidler fra NAV. Vi har nå screenet fire trinn ved vår skole, og har kun positive opplevelser med å søke om hjelpemiddel. Vi søker alltid om hjelpemiddelet LingDys Pluss gjennom NAV, slik vi gjorde etter en LOGOS-utredning, og opplever at elevene får samme hjelp like raskt. NAV, StatPed og Norsk Lydbok Bibliotek (NLB) godkjenner DysMate rapportene på lik linje som LOGOS.
Hvordan brukes resultatene:
Det er viktig for oss at alle elever som har utfordringer med lesing og skriving blir oppdaget, slik at de kan få riktig hjelp og støtte, samt bli møtt med åpenhet og forståelse. Vi ønsker også i større grad å skille mellom lesing og skriving som verktøy for å vise hva man kan om et tema, og det å lese og skrive for å mestre disse ferdighetene bedre. På vår skole tilpasser vi undervisningen til elever med dysleksi, og gir opplæring i ulike hjelpemidler. Likevel, anser vi det som urettferdig overfor denne elevgruppen hvis de alltid skal bli vurdert etter hvor flinke de er til å lese og skrive, heller enn å få uttrykke det de faktisk kan innenfor et tema eller fag. Derfor ønsker vi å tydeliggjøre akkurat dette skillet, og tilrettelegger for varierte vurderingsformer.Mye av tilretteleggingen vi planlegger for elever med dysleksi, kommer alle elevene til gode; for eksempel fokus på språklig bevissthet, varierte arbeidsformer, utforsking av begreper og læringsstrategier, bruk av konkreter m.m. Derfor, i prosessen av å bli en dysleksivennlig skole, har vi begynt å fase ut arbeidet med individuelle mål- og tiltaksplaner for elever med dysleksi, og heller fokusere på hvordan undervisningen vår er lagt opp hver eneste dag. Målet er at undervisningen vår skal bli dysleksivennlig, slik at alle elever opplever et løft innenfor lesing og skriving, større grad av mestring, og mer varierte undervisningsformer.
