I dette intervjuet forteller Professor Trude Nergård NIlssen hvordan Literate kan brukes i diagnostisering av dysleksi.

Barnehagebarn på fem år har kanskje ikke lært seg hverken å lese eller skrive ennå. Men man kan likevel avdekke risiko for dysleksi, sier professor i spesialpedagogikk Trude Nergård Nilssen ved UiT Norges arktiske universitet.

Barnehager over hele landet har bidratt til å utvikle den aller første dysleksitesten for førskolebarn.

Nå trenger man ikke ha med selvevaluering/anamanese i screeningtest (ungdom) og Screeningtest (voksen). Man kan også logge inn med pinkode.

Med Literate Barnetest (Dysmate-C) kan man nå enkelt gjennomføre en screeningtest i siste året i barnehagen.

Nå har du muligheten til å se litt inn i fremtiden med oss! Vi lanserer en pilot som vil være starten på en forbedret versjon av barnetesten (Dysmate – C). Først viser vi fram deltesten “ett-minutt testen” med talegjenkjenning normert for 1.-7.klasse.

Møt Dysmate!
Dysmate er barnas venn som hjelper dem gjennom dysleksi-testene.

Dysmate er en figur som vi introduserer i barnetesten. Dysmate skal gjøre det spennende og ufarlig å ta testene. Den vil også være et morsomt innslag og gi inspirasjon når det er nødvendig.

Siden lansering av Screeningtesten for voksne i 2018 er det blitt tatt over 7000 tester. Nå lanserer vi Oppfølgingstesten for voksne. Med en kombinasjon av screening- og oppfølgingstesten kan man med stor sikkerhet konkludere om personen har dysleksi eller ikke.

“The Dysmate-C (Literate Barnetest) produces test scores that are precise reflections of the individual’s latent skills within the different domains, and the test battery identifies students at risk for dyslexia with great accuracy. Since it measures the defining markers of dyslexia, it may be used both for screening and for diagnostic testing.”

Abstract: The aim of this study was to develop and investigate the psychometric properties of a screening protocol for Norwegian students in upper secondary school. The protocol was designed to assess skills that are at stake in dyslexia. It was administered to 232 students. In the absence of a “gold standard,” comparisons were made between students who reported normal literacy skills (n = 184) and literacy problems (n = 48). Significant group differences were found across all areas. Logistic regression and receiver operating characteristic curve analyses demonstrated good discriminatory power. The screening protocol met the standards for reliability and validity. It has the potential to be a useful tool for teachers to identify students at risk for dyslexia and who thus need to be referred to a full diagnostic investigation.