Dysleksivennlig oppvekst er et samarbeid mellom grunnskolen i Lindesnes kommune og Mandal videregående skole. Mandal videregående skole er en dysleksivennlig skole og mottaker av omtrent 90 % av grunnskoleelevene fra Lindesnes kommune. Nå har Lindesnes kommune inngått en kommuneavtale på Dysmate.  

Intervju med Line Hansen Hjellup 

Rådgiver språk, lesing og skriving
Lindesnes kommune

🔹 Line, fortell litt om prosjektet Dysleksivennlig oppvekst. Hva er målet med prosjektet? 

Dysleksivennlig oppvekst er et samarbeid mellom grunnskolen i Lindesnes kommune og Mandal videregående skole. Mandal videregående skole er en dysleksivennlig skole og mottaker av omtrent 90 % av grunnskoleelevene fra Lindesnes kommune. I oppstarten av samarbeidet fikk vi støtte fra fylkeskommunale Dekomp-midler til et pilotprosjekt i samarbeid med Universitetet i Agder (UiA). Målet med samarbeidet mellom grunnskolen og den videregående skolen er å se språk, lesing og skriving i sammenheng og i en helhet. Gjennom samarbeidet blir vi kjent med hva tidlig innsats betyr på alle nivå; i begynneropplæringen (småtrinn), mellomtrinn, ungdomstrinn og videregående. Et slikt samarbeid er viktig for at vi skal forstå hverandre slik at vi kan støtte hverandre og utvikle oss videre i sammen.

🔹 Hvordan gjennomfører dere kartlegging i så stor skala? 

Hver skole har to sertifiserte lærere og en PP-tjener som møtes jevnlig i ei forebyggende lesegruppe. Lesegruppa gjennomgår kartlegging, vurderer videre tiltak og oppfølging. Det kartlegges mest på småtrinnet fordi tiltakene er mest effektive der. Ellers kartlegges det før hver overgang slik at man fanger opp de elevene som må følges opp ekstra.

🔹 Hvorfor valgte dere Dysmate? 

Dysmate kan forsterke sammenhengen og helhetstanken vår fra 1.-13. skoleår. I tillegg vurdere vi å se på muligheten for å bruke Dysmate siste året i barnehagen.

Vi valgte Dysmate for å kvalitetssikre at vi fanger opp de elevene som trenger ekstra oppfølging i språk, lesing og skriving.

🔹 Hvilke erfaringer fra prosjektet kan være nyttige for andre? 

Et samarbeid om språk, lesing og skriving kan være nyttig for å skape sammenheng og helhet i elevenes opplæring. I tillegg er kunnskap og kjennskap til hverandre et godt grunnlag for videre samarbeid og utvikling.   

Spørsmål til Marianne Fjeldsgaard Schau og Geir Lauvdal
fra Mandal VGS

🔹 Marianne og Geir, hvorfor det er viktig for vgs-skoler å samarbeide med lokale grunnskoler når det kommer til lese- og skrivevansker?

Det at lese- og skrivevansker oppdages tidlig i grunnskolen gjør at elevene får en tidlig opplæring i bruk av hjelpemidler. Når de kommer til vgs kan de allerede dette, og vi kan legge til rette allerede ved skolestart.

🔹 Hvorfor Mandal VGS synes det er viktig å være i et slikt prosjekt?

Mandal vgs inviterte Lindesnes kommune til å bli med i prosjektet. Utgangspunktet var at få elever fra grunnskolen kom til oss på vgs med kjent dysleksi. Dette ønsket vi å finne ut mer om, sammen med Lindesnes kommune. 95% av våre elever på vgs kommer fra Lindesnes kommune.

🔹 Og om mulig, deres gode og dårlige erfaringer med lese- og skrivevansker på videregående?

For ansatte: Man får en felles forståelse, og mulighet for å lage en god, dysleksivennlig undervisningskultur.

Utfordringen er holde tematikken levende over tid.

For elever: De lykkes bedre når de bruker kompenserende hjelpemidler og når undervisningen tilrettelegges. Det som er bra for dyslektikere er bra for alle elevene.

Utfordringen er at det kan være vanskelig å få enkelte elever til å bruke kompenserende hjelpemidler