Trude Nergård-Nilssen, 19.08.2025

Den nye definisjonen er nylig publisert av Carroll et al. (2025) i tidsskriftet Journal of Child Psychology and Psychiatry og Holden et al. (2025) i tidsskriftet Dyslexia. Artiklene forklarer hvordan definisjonen kan brukes i praksis, og gir råd om hvorfor, når og hva man bør undersøke for å finne ut om noen har dysleksi. Definisjonen gir en oppdatert og mer helhetlig forståelse av hva dysleksi er, og hvordan det kan påvirke mennesker gjennom hele livet. Definisjonen er oversatt og gjengitt lenger ned.

Hvorfor trengtes en ny definisjon av dysleksi?

Dysleksi har i mange år vært et omdiskutert begrep, med varierende kriterier brukt mellom land og faggrupper. Noen har til og med stilt spørsmål ved om betegnelsen dysleksi bør brukes i det hele tatt. Dette har skapt usikkerhet blant lærere, foreldre, fagpersoner og personer med lese- og skrivevansker. Behovet for en mer enhetlig og oppdatert forståelse har vært stort, spesielt fordi diagnosen ofte avgjør hvem som får tilgang til nødvendig støtte og ressurser.

Tidligere definisjoner, som IQ-diskrepans-modellen og Rose-definisjonen (2009), har hatt sine begrensninger. Diskrepans-definisjonen, som baserer seg på et gap mellom intellektuelle evner og leseferdigheter, har blitt kritisert for å ekskludere mange som trenger hjelp, og for å overse de kognitive prosessene som ligger til grunn for dysleksi. Selv om Rose-definisjonen på mange måter er lik den nye definisjonen, har den ikke fullt ut tatt høyde for dysleksiens dynamiske og komplekse natur, som påvirkes av både genetiske og miljømessige faktorer.

Den nye Delphi-definisjonen tar sikte på å gi en mer helhetlig forståelse av dysleksi. Den anerkjenner at dysleksi er en tilstand som kan variere i alvorlighetsgrad og uttrykk gjennom livsløpet, og som påvirkes av flere faktorer, inkludert kognitive prosesser og ytre forhold. Dette gir et bedre grunnlag for både identifikasjon og tilrettelegging.

Den nye Delphi-definisjonen av dysleksi (2025)

Den nye definisjonen, utarbeidet av ekspertgruppen, lyder som følger:

• Dysleksi er en sett av prosesseringsvansker som påvirker tilegnelsen av lesing og staving.
• I dysleksi er noen eller alle aspekter av leseferdighet svake i forhold til alder, standard undervisning og nivå i andre ferdigheter.
• På tvers av språk og aldersgrupper er vansker med leseflyt og staveflyt en nøkkelindikator på dysleksi.
• Dyslektiske vansker finnes langs et kontinuum og kan variere i alvorlighetsgrad.
• Dysleksiens natur og utviklingsforløp påvirkes av en kombinasjon av genetiske og miljømessige faktorer.
• Dysleksi kan påvirke tilegnelsen av andre ferdigheter, herunder matematikk, leseforståelse eller læring av et annet språk.
• Den mest typiske kognitive utfordringen ved dysleksi er vansker med fonologisk prosessering (som fonologisk bevissthet, prosesseringshastighet eller fonologisk minne). Likevel forklarer ikke fonologiske vansker all variasjonen som observeres.
• Arbeidsminne, prosesseringshastighet og ortografiske ferdigheter kan påvirke hvordan dysleksi kommer til uttrykk.
• Dysleksi forekommer ofte sammen med andre utviklingsforstyrrelser, som utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD), ADHD, dyskalkuli og koordinasjonsforstyrrelser.

Anbefalinger for kartlegging av dysleksi

Ekspertpanelet gir klare anbefalinger for hvordan kartlegging bør gjennomføres. De understreker at kartlegging bør baseres på flere kilder, inkludert samtaler med foreldre, lærere og barnet selv, observasjoner, samt standardiserte tester og vurderinger tilpasset alder eller kriterier. Men selv om kvalitative observasjoner og faglige vurderinger anses som viktige, fremhever panelet at standardiserte tester sikrer objektivitet, konsistens og pålitelighet i identifikasjonen av dysleksi.

Ekspertpanelet understreker at kartlegging av bestemte ferdigheter er viktig for å forstå hvordan dysleksi påvirker den enkelte og for å tilrettelegge gode tiltak. De fremhever følgende:

• Fonologisk prosessering: Kartlegging av fonologisk bevissthet, minne og prosesseringshastighet, som er viktige markører for dysleksi.
• Ortografisk prosessering: Vurdering av evnen til å gjenkjenne og bruke bokstaver og stave-mønstre.
• Arbeidsminne og prosesseringshastighet: Disse faktorene bør vurderes som en del av en helhetlig kartlegging.
• Flyt i lesing og staving: Vansker med flyt i lesing og staving er en viktig indikator, særlig hos eldre barn og voksne.
• Helhetlig vurdering: Kartlegging bør inkludere informasjon fra flere kilder, som tester, observasjoner og samtaler med foreldre og lærere.
• Utviklingsperspektiv: Det er viktig å vurdere hvordan dysleksi utvikler seg over tid og i ulike kontekster.
• Sameksistens: Det bør vurderes om dysleksi opptrer sammen med andre utfordringer, som ADHD eller språkforstyrrelser (DLD), da dette kan påvirke tiltakene.
  
  

Hvordan Dysmate-testene samsvarer med den nye definisjonen av dysleksi og kartlegger både dysleksi og DLD

Hvorfor Dysmate-testene er i tråd med den nye definisjonen

Dysmate-testene er utviklet med utgangspunkt i både Rose-definisjonen (2009) og den nyere Delphi-definisjonen (2025). De reflekterer en oppdatert forståelse av dysleksi som en tilstand som kan variere i alvorlighetsgrad og påvirkes av flere faktorer, som fonologiske og ortografiske ferdigheter, arbeidsminne og prosesseringshastighet. Testene er laget for å identifisere nøkkelmarkører for dysleksi, samtidig som de tar hensyn til utvikling over tid og sameksistens med andre tilstander, som utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD). Dette gjør Dysmate-testene godt tilpasset både nyere forskning og praktiske behov innen diagnostisering og tilrettelegging.

Hvordan Dysmate-testene kartlegger dysleksi i tråd med den nye definisjonen

Dysmate-testene er utviklet for å møte ekspertpanelets anbefalinger og den nye Delphi-definisjonens fokus på dysleksiens dynamiske natur og multifaktorielle årsaker. Her er hvordan Dysmate-testene dekker ekspertpanelets anbefalinger:

• Fonologisk prosessering: Screening- og oppfølgingstesten måler fonologisk bevissthet, minne og prosesseringshastighet gjennom ulike deltester, tilpasset barn, ungdom eller voksne.
• Ortografisk prosessering: Deltestene Orddiktat og Skrivehastighet vurderer ortografisk bevissthet og evnen til å gjenkjenne stavemønstre
• Arbeidsminne og prosesseringshastighet: Oppfølgingstesten inkluderer deltestene Hurtigbenevning og Spoonerism som måler prosesseringshastighet, og inkluderer en egen deltest som direkte måler Arbeidsminne.
• Flyt i lesing og staving: Orddiktat og Skrivehastighet vurderer flyt i staving, mens Ettminuttstesten måler flyt i avkoding. 
• Sameksistens med andre utviklingsforstyrrelser: Dysmate-testene inkluderer vurdering av språklig-kognitive markører for DLD, noe som gjør det mulig å skille mellom lesevansker som skyldes dysleksi og de som skyldes DLD.

Dysmate-testene er dermed godt tilpasset både nyere forskning og praktiske behov, og gir et solid grunnlag for diagnostisering og tilrettelegging for personer med dysleksi og relaterte utfordringer.

Hvordan Dysmate-testene også kartlegger DLD

Dysmate-testene er ikke bare rettet mot dysleksi, men kan også identifisere språklig-kognitive vansker som er forbundet med DLD. Allerede i sin nåværende form kan testene brukes til å vurdere sameksistens mellom dysleksi og DLD, men kommende revisjoner vil gjøre dette enda enklere. Høsten 2025 skal Dysmate C, Y og A revideres for å inkludere tre nye deltester som bedre kan skille mellom lesevansker som skyldes dysleksi og de som skyldes DLD. De nye deltestene inkluderer:

• Språkforståelse: Et område som er spesielt relevant for DLD og som vil bli styrket i revisjonene.
• Kognitive markører for DLD: Testene vil inkludere de to mest kjente kognitive markørene for DLD, noe som gjør det mulig å skille tydeligere mellom dysleksi og DLD.

Disse revisjonene vil styrke testens evne til å gi en mer presis vurdering og tilrettelegging for personer med ulike typer lese- og språkvansker.