Kan Dysmate alene brukes som et diagnostisk verktøy?
Ja, helt klart. Dysmate alene gir et tilstrekkelig grunnlag for å stille en dysleksidiagnose, da verktøyet måler de kjernevanskene som definerer dysleksi. Måleegenskapene er kvalitetssikret gjennom internasjonal fagfellevurdering, noe som bekrefter at testene er både pålitelige og valide som grunnlag for diagnostiske konklusjoner. Når Dysmate er gjennomført, er det ikke nødvendig med ytterligere tester for å bekrefte dysleksi, da andre tester ikke vil tilføre vesentlig eller avgjørende informasjon utover det Dysmate allerede gir. Dette sikrer et faglig forsvarlig grunnlag for diagnose, og neste steg er å iverksette tiltak.
La meg utdype.
I 2025 ble det introdusert to nye arbeidsdefinisjoner av dysleksi: én utviklet gjennom et Delphi-panel med utspring i Storbritannia, og én publisert av International Dyslexia Association (IDA) i USA. Begge definisjonene understreker at vedvarende vansker med ordlesing og staving er de sentrale kjernesymptomene, og at kartlegging av disse ferdighetene alene er tilstrekkelig for å fastslå dysleksi. Samtidig har definisjonene noe ulikt fokus: Delphi-panelet anbefaler i tillegg en kartlegging av språklig-kognitive ferdigheter for å vurdere underliggende forutsetninger og omfanget av vanskene, med tanke på planlegging og tilrettelegging av tiltak.
Dysmate screeningtest er utviklet for å identifisere dysleksi ved å måle ferdigheter innen ordlesing og staving. I utgangspunktet er screeningtesten alene tilstrekkelig for å fastslå dysleksi. Likevel anbefales det å gjennomføre Dysmate oppfølgingstest dersom screeningresultatet indikerer dysleksi. Oppfølgingstesten gir en mer omfattende kartlegging av språklig-kognitive ferdigheter og gir et mer solid grunnlag for å vurdere underliggende forutsetninger og omfanget av vanskene, i tråd med anbefalingene fra Delphi-panelet.
Dysmate gjennomgår nå en grundig oppdatering. Hva er grunnen til dette?
Den korte forklaringen er at vi oppdaterer testene for å gjøre vurderingene mer presise i praksis og for å avklare differensialdiagnostikk – det vil si om eleven har dysleksi, en utviklingsmessig språkforstyrrelse (DLD)/leseforståelsesvansker, eller en kombinasjon av disse. Dysleksi og DLD kan begge føre til leseforståelsesvansker, men av ulike årsaker. Derfor er det avgjørende å avklare om utfordringene skyldes dysleksi, DLD eller begge deler. Først når vi har en klar forståelse av hva problemet faktisk er, kan vi iverksette riktige og målrettede tiltak.
Vi oppdaterer Dysmate for å reflektere dagens leseferdigheter og for å øke presisjonen i vurderingene. Leseferdigheter endrer seg over tid, og mange lærere har rapportert en nedgang etter covid-19-pandemien. Derfor reviderer vi normene slik at de bedre gjenspeiler dagens nivå. I tillegg går vi fra kun å bruke tradisjonelle normer til å inkludere mer nyanserte normer, der faktorer som kjønn og språkstatus (ett- eller flerspråklig) tas med i betraktning. Vi undersøker også om testplattformen (nettbrett versus PC) påvirker resultatene.
Erfaringer fra omfattende bruk og faglige tilbakemeldinger har ført til forbedringer i flere deltester. Blant annet har leseprøven for ungdomstrinnet fått en ny struktur, noe som krever ny normering. I tillegg normerer og validerer vi nye deltester: én i screeningtesten og to i oppfølgingstesten. Disse nye deltestene gir tydeligere indikasjoner på om det er grunn til å mistenke dysleksi, DLD/leseforståelsesvansker, eller en kombinasjon av disse. Dette vil gjøre tolkning og utredning enklere, samtidig som tiltakene blir mer treffsikre.
Det er viktig å understreke at dagens normer er pålitelige, men de nye normene og deltestene vil gi enda bedre beslutningsstøtte, spesielt i skjæringspunktet mellom dysleksi og DLD.
Samtidig med de oppdaterte testene lanseres en revidert håndbok som gir mer konkrete råd for utredning og tiltaksplanlegging.
Vil du vite mer om hvordan Dysmate-testene fungerer i praksis? Få tilsendt opptak av siste demonstrasjon på www.dysmate.no/demo
Siste spørsmål: Har du noe mer som du ønsker å si til fagpersoner som jobber i feltet “Lese- og skrivevansker”?
Jeg vil si at arbeidet dere gjør er helt avgjørende for elever som strever med språk og lesing. Men dette er et felles ansvar der skolen, PPT og forskningsmiljøene må samarbeide og dra i samme retning. Lærerne, som er tettest på elevene i hverdagen, spiller en nøkkelrolle i å fange opp tidlige tegn på vansker, slik at ingen elever blir hengende etter. Tidlig identifisering og målrettede tiltak er avgjørende. Husk: det er ikke nødvendig å vente på en diagnose for å gi hjelp – tilpasset opplæring er en rettighet, og tidlig, systematisk innsats gir dokumentert effekt.
Når PPT involveres, har de – i nært samarbeid med skolen – ansvar for grundig kartlegging, tydelige beslutninger og utforming av tiltak som er skreddersydd til elevens behov. For å handle effektivt må kvalitetssikrede verktøy brukes: identifiser utfordringer tidlig, skill mellom lesevansker som skyldes dysleksi og DLD, og vær oppmerksom på at disse kan opptre samtidig. Planlegg og tilpass tiltak basert på elevens individuelle profil, sett konkrete mål, følg opp utviklingen nøye, og juster tiltakene ved behov.
Vi forskere har et ansvar for å formidle forskningsbasert kunnskap og utvikle verktøy som støtter tidlig identifisering og målrettet oppfølging. Målet er å bidra til en praksis som bygger på forskning, der lesevansker oppdages tidlig, tiltakene er treffsikre, og fagpersonene rundt barna får økt kompetanse.
Samtidig er det viktig å huske at disse elevene trenger å bli sett, inkludert og anerkjent. Møt dem med varme, forståelse og realistiske forventninger. Vår felles misjon er i bunn og grunn enkel: Å sikre riktig hjelp til riktig tid, slik at hver elev får muligheten til å lese, lære og lykkes. Se barnet. Bruk forskningsbaserte og vitenskapelig kvalitetssikrede verktøy. Handle tidlig. Sammen.
