Vi får stadig henvendelser om hvorvidt Literate-testene kan brukes til å stille dysleksi-diagnose. Til dette er svaret ja! I denne bloggen forklarer professor Trude Nergård Nilssen hvordan testene kan brukes i forbindelse med utredning.
Hva er utredning?
«Utredning», «kartlegging», «diagnostisering» og «screening» er betegnelser som brukes nokså forskjellig ute i fagfeltet. Ulike profesjonsgrupper og fagpersoner tillegger disse betegnelsene ulik betydning og innhold. Jeg foreslår at vi lener oss til Helsedirektoratets definisjoner.
Helsedirektoratet slår fast at utredning inneholder både kartlegging og diagnostisering. I retningslinjene foretrekker de å bruke begrepet «kartleggingsverktøy» istedenfor «screeningverktøy», men viser til at de to har samme funksjon. Kartleggingsverktøy er systematiserte og standardiserte hjelpemidler for å sikre innhenting av relevant informasjon.
Videre viser Helsedirektoratet til at diagnoseverktøy har som formål både å identifisere og utelukke diagnoser. Diagnoseverktøy er basert på oppfyllelse av bestemte sett av kriterier som er spesifikke for den enkelte diagnosen.
I Literate bruker vi betegnelsene på samme måte som Helsedirektoratet – bare at vi foretrekker å bruke «screening» istedenfor «kartlegging».
For å oppdage dysleksi bør man først gjøre en screening, for dernest å gjøre en grundigere undersøkelse som muligens fører til en diagnose.
Screening av dysleksi
Så hva menes egentlig med screening? Generelt kan man si at screening er en masseundersøkelse av en gruppe mennesker. Undersøkelsen gjennomføres med en test—eller annen standardisert undersøkelsesmetode—for å påvise risiko for en bestemt sykdom eller tilstand. Hensikten med screening er å kunne igangsette behandling eller tiltak så tidlig som mulig.
Screening av dysleksi har akkurat samme formål som mammografi og rutinesjekken hos tannlegen. Hensikten er å oppdage risiko for dysleksi, eller for å påvise en mulig dysleksi, sånn at man kan gjøre videre undersøkelser og iverksette tiltak så tidlig som mulig.
Diagnostisering av dysleksi
Hva er egentlig forskjellen mellom screening og diagnostisering? La oss holde oss til eksemplene ovenfor, fra medisinens verden.
For å kunne diagnostisere karies—eller hull—i tennene må man ta røntgenbilder. Og tilsvarende, hvis det foreligger mistanke om brystkreft, vil det ofte være nødvendig å utføre ulike typer undersøkelser—inkludert en klinisk undersøkelse, bildeundersøkelse og vevsprøve. Poenget er at personer som blir «flagget» av screeningen, må undersøkes grundigere for å bekrefte eller avkrefte en diagnose.
Det samme gjelder for dysleksi. Når det foreligger mistanke om dysleksi, er det nødvendig å gjøre ulike undersøkelser:
• For det første må man gjøre en undersøkelse lese- og skriveferdighetene, og sammenlikne disse opp det som rimelig kan forventes for alderen eller trinnet.
• For det andre må man undersøke om det foreligger en såkalt språklig-kognitiv svikt til grunn for lese- og skrivevanskene—sånn at vi vet at det faktisk dreier seg om dysleksi, og at de svake leseferdighetene ikke skyldes andre forhold. Den språklig-kognitive svikten kan for øvrig oppdages allerede før skolestart.
• For det tredje må man undersøke om det foreligger en familiehistorikk med lese- og skrivevansker. Dysleksi går ofte igjen i familier, og familieforekomst kan i seg selv være en sterk indikasjon på dysleksi.
Hvordan kan Literate-testene brukes i en utredningssammenheng?
Literate screeningtest kan brukes for å avdekke risiko for dysleksi, og for å avdekke mulig dysleksi tidlig. Vi anbefaler at elever som blir «flagget» av screeningtesten også gjennomfører Literate oppfølgingstest.
Forskjellen på de to kan kort oppsummeres slik: Screeningtesten kartlegger i hovedsak kandidatens lese- og skriveferdigheter på ulike måter. Oppfølgingstesten kartlegger i hovedsak de mest kjente språklig-kognitive markørene på dysleksi.
Screeningtester er generelt ikke diagnostiske – de er ment å skille ut personer som må undersøkes grundigere for å bekrefte eller avkrefte en diagnose. Likevel kan samme test brukes både til screening og diagnostisering. Et eksempel på dette er mammografi, som kan brukes som screening for å avdekke forstadier til kreft. Men dersom en kvinne oppdager en kul i brystet, vil mammografi brukes som del av en diagnostisk undersøkelse. Det samme gjelder Literate-testene.
Dersom kandidaten får utslag på minst tre av testene på screening-delen og på minst én av testene på oppfølgings-delen, er det stor sjanse for at det dreier seg om dysleksi. Disse resultatene må selvsagt ses i sammenheng med andre opplysninger, som familiehistorikk.
NB: Literate barnetest er foreløpig ikke delt opp i en screening/oppfølging slik som testene for ungdomsskolen og videregående/voksne.
Til slutt om Literate-testene:
Forskning som beskriver testens måleegenskaper, er publisert i internasjonale fagfelle-vurderte tidsskrift. I de vitenskapelige artiklene gjøres det rede for Literate-testenes reliabilitet, validitet og normgrunnlag. Kort oppsummert viser evalueringene at
• det er et sterkt samsvar mellom de ulike oppgavene innen hver enkelt test, og at man derfor får et pålitelig bilde av testkandidatens ferdigheter på de ulike områdene («reliabilitet»)
• de statistiske metodene viser at Literate-testene har høy grad av diagnostisk nøyaktighet. Dette ble undersøkt ved at diagnoseresultatet fra Literate-testene ble sammenliknet med den «sanne» diagnosen hos personer som allerede var utredet og diagnostisert med dysleksi («validitet»). Altså kan man være rimelig sikker på at man trekker riktig konklusjon basert på Literate-testene
Avslutningsvis kan man si om Literate-testene er tidseffektive:
• Screeningtesten tar 20-30 minutter – avhengig av trinn
• Oppfølgingstesten tar 12-15 minutter – avhengig av trinn
Det er voiceover på alle testene:
• dermed kan screeningtesten for ungdom og voksne gjennomføres i hele klasser
samtidig, eller eleven kan gjennomføre den hjemme (eller hvor som helst)
Testene er online
• Ingen programvare som skal lastes ned, og man har alltid tilgang til nyeste
versjon og oppdateringer
Ved å ta i bruk Literate-testene bidrar du til at
de som har dysleksi får hjelp tidligst mulig.
Bli en sertifisert testleder:
➜ Se vår dagskurskalender
➜ Ta nettbasert kurs