Dere har screenet elevene i en årrekke, hvorfor?
Vi har screenet alle elevene våre i matematikk og norsk som en del av skolestart i mange år. Screeningen i matte var grei nok, men ingen var fornøyde med det verktøyet vi hadde i norsk. Jeg var ansvarlig avdelingsleder, så det var naturlig at jeg fikk i oppdrag å leite opp noe bedre. Via samling for «dysleksivennlige skoler» fikk jeg høre om «Tromsøtesten», som utflytta tromsøværing var jeg overbevist allerede der! Så var jeg på kurs med Trude, og da var det bare å investere.
For 10 år siden foreslo en kollega «Dysleksivennlig skole», i utgangspunktet som et konkurransefortrinn, og jeg blei hengende fast i konseptet, jeg synes det er så bra. Det har vært en lang prosess, og screening av alle elevene var i utgangspunktet et ledd i den prosessen. Vi fikk fort bekreftet det vi fryktet, at vi hadde MANGE elever som skåret svært lavt på screeningen. Nå triller endelig ballen. Endringer i programmet med mulighet for å opprette «grupper» der flere som screener har tilgang til hverandre sine rapporter, åpnet også nye dører: I sommer tok alle avdelingslederne våre og rektor sertifiseringskurset til Dysmate på nett og screenet sine egne elever på VG1 og VG2, så tok jeg resten.
Hvordan reagerer elevene?
Elevene reagerer ulikt. De sterkeste reaksjonen kommer fra VG1 elevene, og vi har en del kommentarer som bekrefter manglende kunnskap, eller kanskje først og fremst bekymring. «Tror du ikke vi kan lese engang?» Fordelen er selvfølgelig at vi er godt forberedt , så vi kan vise fram noen av de «idiotene» (Erna, Elon Musk, Tom Cruice…) som har dysleksi, og vise eksempler på hvordan dysleksi kan se ut. Vi får opp diskusjonen, og beklagelig ofte er det de guttene som skriker høyest at de har «ikkje det der disleksy» som jeg påstår, som jeg inviterer opp på kontoret i neste omgang. Men det er også mange som melder at de har kjent dysleksi i de sammenhengene, ofte som «MÅ eg ta den testen når eg vet ka som feiler meg?». Når de skjønner at ingen MÅ, men alle Får lov, så kommer de fleste i gang.
Oppfølging av elever som skårer lavt på screeningen
De første årene jeg screenet, kalte jeg inn alle elevene som slo ut inn til en Logos-test. Det var en vanvittig arbeidsmengde, men det viste seg å være så tett korrelasjon mellom screeningen og Logos. Da jeg sa det høyt i ressursteam (Samarbeidsmøte med PPT). Jeg følte meg relativt trygg på prosjektet mitt, jeg hadde snakket med såpass mange utslitte og gråtende mødre som lurte på hvorfor ingen hadde sagt disse tingene før. Men det satte i gang en bekymring for overdiagnostisering.
I årets rutine får alle kontaktlærer og språklærere informasjon om de elevene som slår ut på screeningen, og elevene som skårer lavt får melding, og beskjed om at de har skåret på en sånn måte at det er grunn til å mistenke lese-/skrivevanske, og at de må svare på meldingen dersom de ønsker videre utredning / tilrettelegging. Det er det noen som synes at de ikke trenger det, noen melder kjent dysleksi, og mange ønsker er samtale, som jo ofte er et godt sted å starte. Så har vi samtidig laget en Google Site om dysleksi, med grunnleggende info om vansken, og de rutinene vi har på skolen for å møte disse elevene best mulig, inkl en samtaleguide: Hvordan snakke med elever om behov for tilrettelegging og ekstra støtte i forbindelse med lese-/skrivevansker. Alle må ha et ekstra øye med de ungdommene som skårer lavt, og ta kontakt med ungdommen og tilby en samtale, og melde videre til meg hvis de tenker at her må det mere til enn det de har i egen verktøykasse.
Det vi bruker rapportene til er jo primært å utløse rettigheter: Utvidet tid til prøver og eksamen, lydbøker og lisens til lese- skrivestøtteprogrammet Lingdys Pluss. Med god støtte fra PP-rådgiver og med basis i den enkleste av Logos sine rapporter, laget jeg et utkast til en rapport som vi håpet skulle være leselig for elever og foreldre, og samtidig tilstrekkelig til å utløse lisens fra NAV. Vi traff på første forsøk, og da var vi ferdige med Logos. Det er en overgang. Med Logos får man alt malt ut med bred pensel. Dysmate er mer kompakt. I år har alle lærere og elever installert lisens på Lingdys. Vi har jobba lenge med skolelisens på TextPilot, men det var relativt få som har brukte tilbudet. Nå har vi kjørt to omganger med opplæring for lærerne og alle har lastet det ned programmet. Jeg bistår elever med Dysleksi med søknad om Lingdys Pluss, og søknadene går gjennom hver gang.
Hvordan er samarbeid med Nav og PPT?
Etter en større omlegging av PPT i Vestland fylke, tester de ikke elever for dysleksi lengre, bortsett fra for elever som søker fritak for vurdering i sidemål. Her hos oss samarbeidet jeg nært med en PP-rådgiver da vi var på vei over fra Logos til Dysmate, og fikk hjelp til å vurdere hvilken informasjon vi måtte få med. Nå bruker de stort sett den Dysmaterapporten. Vi har lite samarbeid med NAV, primært gjelder det søknader om lisens til lese- skrivestøtteprogrammet Lingdys Pluss. Jeg bistår elever med søknaden og de innvilger.
