Ny normering av Dysmatetestene
Dysmate dysleksitester er utviklet for å avdekke lese- og skrivevansker, inkludert dysleksi, hos barn, ungdom og voksne. Disse testene er basert på omfattende forskning og inkluderer både screeningtester og oppfølgingstester. Teknologien bak Dysmate er eid av UiT Norges arktiske universitet (UiT). Selskapet Literate AS har inngått en lisensavtale med UiT, som gir dem eksklusiv rett til å kommersialisere testene og håndboken. UiT og Literate samarbeider om forskning og utvikling (FoU) knyttet til testene.
Formålet med FoU-prosjektet
Målet med FoU-prosjektet er å oppdatere normene, slik at de bedre gjenspeiler dagens leseferdigheter. Som en del av denne oppdateringen vil vi også inkludere faktorer som kjønn og språkstatus. Dette vil gi en mer presis og nyansert vurdering av elevens prestasjoner. I tillegg vil vi undersøke om det har noe å si for resultatene hvilken type utstyr som blir brukt under testen (f.eks. iPad eller PC).
Videre vil vi forbedre de eksisterende deltestene basert på omfattende brukserfaringer og verdifulle tilbakemeldinger fra våre kunder.
Dysmate vil også inkludere normering av tre nye deltester, spesielt utviklet for å identifisere kjennetegn ved utviklingsmessig språkforstyrrelse (DLD). Én av disse deltestene vil bli lagt til i screeningtesten, mens de to andre vil inngå i oppfølgingstesten. Formålet med de nye deltestene er å gi dypere innsikt i elevenes utfordringer, slik at det blir mulig å iverksette mer tilpassede og målrettede tiltak for den enkelte elev.
Hva skjer med informasjonen om elevene?
Alle personopplysninger og resultater behandles konfidensielt. Forskerne ved UiT vil få utlevert et fullstendig anonymisert datasett, hvor det ikke er mulig å spore hvem elevene er. De eneste opplysningene forskerne vil motta, i tillegg til selve testresultatene, er elevens klassetrinn, kjønn og om hen er ettspråklig norsk eller to-/flerspråklig. I tillegg vil det bli registrert om eleven gjennomførte testen på nettbrett eller PC.
Ved å melde på klassen/skolen samtykker dere til:
- at elevene deltar i normeringsstudien, og at UiT får tilgang til anonymiserte data med det formål å forbedre og revidere Dysmate-testene
- at forskere ved UiT får anledning til å bruke anonymiserte data til forskning
- å administrere samtykker fra elevene
Bli med i normeringsstudien – sammen kan vi gjøre en forskjell!
Vi inviterer deg og din klasse/skole til å delta i det viktige FoU-prosjektet, som vil bidra til å forbedre utredning og tilrettelegging for elever med språk, lese- og skrivevansker. For å sikre at resultatene blir så representative som mulig, ønsker vi størst mulig geografisk spredning av deltakere – og vi håper dere vil være med!
Webinar for deltakere i normeringsstudien👩🏼💻
- Les personvernerklæring her
- Ny databehandleravtale (sendes ved interesse)
På supportsiden nedenfor finner du informasjon om hvordan du kan håndtere informasjonsskriv og samtykke i Visma og Transponder.
Supportside for skolene som deltar i normeringsstudien
Alle som er påmeldt normeringsstudien vil få tilgang til normeringstestene på siden kalt “normering”. Man finner denne siden ved å logge seg inn som testleder på Dysmate.no. Denne vil bli tilgjengelig fra og med 29. oktober.
De som ikke er sertifisert fra før av vil motta en e-post med informasjon om påmelding til sertifiseringskurset. Etter fullført sertifisering vil man kunne registrere seg som testleder.
Testgjennomføringen i normeringen følger samme fremgangsmåte som ved vanlig testing:
- Testleder oppretter normeringstester (screeningtest eller oppfølgingstest) fra “Normering” > “Opprett ny test”.
- Screeningtesten: Testleder fyller inn relevant informasjon om kandidaten og ber deretter elevene logge seg på testen fra Dysmate.no > “Ta testen”. Eleven logger seg på med testnøkkel og pinkode som er tilgjengelig på siden for testleder.
- Oppfølgingstesten: Testleder starter testen direkte fra “Normering”. Eleven logger seg på testen fra Dysmate.no > “Ta testen
Screeningtesten kan fint gjennomføres i grupper. Antall elever som kan testes samtidig vil avhenge av klassesammensetning og aldersgruppe.
Feide 2.0-løsningen vil ikke kunne brukes til å gjennomføre normeringstester. Distribuering av tester på e-post vil heller ikke være mulig.
Vi ønsker at dere tester hele klasser, slik at normeringsdataen representer et tilfeldig utvalg elever. Dere kan med andre ord ikke teste kun de elevene dere vet eller mistenker at har utfordringer med lesing og skriving.
For elever under 16 år:
Vi anbefaler å bruke digitale samtykkeskjema til å innhente samtykke fra foresatte. Samtykkeskjema skal ikke sendes inn til oss, så dere velger selv hvilken måte dere ønsker å bruke til å distribuere samtykkeskjemaet. Nedenfor finner dere lenker fra tre ulike skoleplattformer, med informasjon om hvordan dette kan gjøres:
Mal fra transponder: http://meldingsbok.transponder.help/nb/collections/3815909-samtykke
Mal fra IST: https://ist.guidecloud.se/1966.guide?pID=2
For elever fra 16 år og oppover:
Elevene samtykker selv når de logger seg inn på testen. Der fyller de også inn informasjon om egen språkstatus og eventuell diagnosehistorikk.
Elever på videregående skole som ikke har fylt 16 enda må ha samtykke fra foresatte i forkant av testgjennomføringen. Dette skal håndteres på lik måte som med elever på ungdomsskole og barneskole (se spørsmål “hvordan håndtere samtykke”). Samtykkeskjema finner dere på her.
Ligger tilgjengelig øverst på siden.
Det er viktig å ha en god og stabil internettlinje. Elevene kan bruke både nettbrett og PC/Mac. Vi anbefaler Google Chrome som nettleser. Til screeningtesten trenger elevene hodetelefoner.
- Som normeringsdeltakere kan dere sertifisere så mange lærere som dere har behov for, helt kostnadsfritt. Vi anbefaler dere å ta i bruk denne muligheten, slik at flere kan bistå i administreringen av testene.
- Skriv ut testnøkler og pinkoder på ark. Klipp ut testnøkkel og pinkode til hver elev og legg det på pulten i forkant av testgjennomføring. Slik blir det enklere å få testet flere elever samtidig. Testnøklene og pinkodene kan enkelt kopieres direkte fra siden “Normering” og limes inn i et Word-dokument.
- Ha oppladede enheter klar til testingen.
- Bruk Google Chrome som nettleser hvis det er mulig, da dette er den mest stabile av nettleserne.
Testelederne vil få tilgang til elevenes testresultater så snart normeringsprosessen er fullført. Vi regner med å ha dette klart til starten av neste år, under forbehold at vi har nok normeringsdata.
Vi ønsker at alle elevene som har gjennomført screeningtesten, i den grad det er mulig, også gjennomfører oppfølgingstesten. Dersom dere ikke har kapasitet til å gjennomføre oppfølgingstesten på alle elevene som har gjennomført screeningtesten, anbefaler vi at dere velger ut hele klasser som gjennomfører oppfølgingstesten. Dersom dere for eksempel har gjennomført screeningtesten på to klasser på 4. trinn, ønsker vi at dere gjennomfører oppfølgingstesten på én av klassene.
Testadministratorer vil gjennom løsningen behandle personopplysninger, og må følge en god praksis og skikk for å bevare konfidensialitet til disse opplysningene, herunder:
- Testadministrator må ikke dele sin BankID påloggingsinfo med 3.dje part.
- Testadministrator må huske på å logge ut ved endt økt.
- Testadministrator må ikke aksessere personopplysninger i fellesområder eller bruke innsynsfilter på sin skjerm.
- Testadministrator må alltid skru av maskin eller låse skjermen sin om de skal forlate sin pc.
- Ikke sende personopplysninger på e-post, facebook eller via kontaktskjema.
En ansatt på skolen (ofte rektor) må melde skolen på normeringsstudien. Dette gjøres via påmeldingsskjemaet som ligger tilgjengelig på denne siden. Etter at Dysmate har mottatt påmeldingen vil det bli sendt ut en ny databehandleravtale som skolen må signere.
Normeringen vil bli gjennomført fra oktober 2025 til desember 2025.
Elevene må ha gode nok norskkunnskaper til å forstå instruksjonene som gis av voice-over. Dersom eleven har svært begrensede ferdigheter i norsk, kan dette påvirke testresultatene og normeringsgrunnlaget. Vi anbefaler derfor at elever som deltar må ha et språknivå som gjør dem i stand til å forstå og svare på oppgavene uten store språklige barrierer, og uten at de trenger mye ekstra forklaring.