Ofte stilte spørsmål
For å administrere en Dysmate dysleksitester logger man inn med BankID eller Feide på dysmate.no. Velg «Test leder». Det finnes også en «Min Side»/”Nettkurs”. Denne siden er for sertifisering og bestilling/endring av abonnement.
Testadministratorer vil gjennom løsningen behandle personopplysninger, og må følge en god praksis og skikk for å bevare konfidensialitet til disse opplysningene, herunder:
- Testadministrator må ikke dele sine BankID påloggingsinfo med 3.dje part.
- Testadministrator må huske på å logge ut ved endt økt.
- Testadministrator må ikke aksessere personopplysninger i fellesområder eller bruke innsynsfilter på sin skjerm.
- Testadministrator må alltid skru av maskin eller låse skjermen sin om de skal forlate sin pc.
- Testadministrator må ikke skrive ut resultater på fellesprinter uten tilgangskontroll.
- Ikke sende personopplysninger på e-post, facebook eller via kontaktskjema.
Enkelte får opp denne feilmeldingen nå man skriver “Ta testen”. Dette jobber vi med å løse.
Da kan man starte testene direkte fra disse URLene:
Barnetest screening:
https://dysmatec.literate.no/
Barnetest oppfølging:
https://barnetest.literate.no/?role=candidate
Ungdom screening:
https://ungdomstest.literate.no/
Ungdom oppfølging:
https://barnetest.literate.no/?role=candidate
- Alternativ 1. Man logger seg på løsningen etter endt prøveperiode og laster ned kontraktene. Send signerte kontrakten til admin@literate.no.
- Alternativ 2: Man logger på «Min Side» på dysmate.no, og bestill abonnement. Der godkjenner man avtalene elektronisk.
Merk at det er to avtaler, hvor begge må signeres:
- Skoler som ikke har en rammeavtale, må få kommunen/fylket til å signere en «Databehandleravtale».
- Skolen fyller i den enkle «Kundeavtalen».
- Har kommunen/fylket en rammeavtale, trenger man kun den enkle «Kundeavtalen».
- Er man selv databehandlingsansvarlig (eks: bedrifter, universiteter og høgskoler) bør man bruke «Kundeavtale med databehandleravtale».
Det er viktig å ha en god og stabil internettlinje. Testadministrator bør ha en PC eller Mac med nettleser. Vi anbefaler Google Chrome. Eleven skal kunne bruke både nettbrett og PC/Mac. Også her anbefaler vi Google Crome.
Se også spørsmål om iPad lengre ned.
For screeningtestene, hvor elevene kan logge på med FEIDE, må kommunen/fylket godkjenne «Databehandleravtalen» og åpne for bruk av «Literate Screeningstest» i FEIDE Kundeportal.
For å administrere en Dysmate test må man være sertifisert. For å bli sertifisert må man ta et sertifiseringskurs og ha utdannelse som barnehagelærer, lærer, spesialpedagog, logoped e.l. Videre må man ha et abonnement på testen. Det er derfor ikke meningen at du som forelder skal ta testen på ditt barn. Vi oppfordrer deg til å snakke med barnehagen, skolen eller en lokal logoped hvis du ønsker at ditt barn skal bli testet.
Etter endt testing får testadministrator en standard oversikt over elevens resultater og en rapport som automatisk tolker resultatene.
Rapporten, som genereres automatisk, kan med fordel legges ved den sakkyndige vurderingen.
Rapporten inneholder en kort beskrivelse av de ulike testene som inngår i testbatteriet, hvordan de gjennomføres og hva de måler, samt en vurdering av den enkelte testkandidat opp mot normen for aldersgruppen.
Se også håndboken for mer informasjon.
Dysmate har forskjellige typer abonnement tilpasset forskjellige brukere. Alle abonnementene koster det samme pr. år, men noen variasjoner i hva som følger med:
- Lærere/spesialpedagoger i barnehage/barneskole bør velge «Abonnement barnetest». Da kan man ta Dysmate- C (Dysmate screeningtest for dysleksi for barn) og man får 25 tester inkludert.
- Lærere/spesialpedagoger i ungdomsskolen bør velge «Abonnement Ungdomstest». Da kan man ta Dysmate – Y (screeningtest for dysleksi for ungdom) og man får 25 tester inkludert.
- Lærere/spesialpedagoger i videregående skole bør velge «Abonnement Voksentest». Da kan man ta Dysmate – A (screeningtest for dysleksi på elevene for voksne), og man får 25 tester inkludert.
- «Fullt abonnement» gir tilgang til alle tester, også oppfølgingstester. Dette er ment for PPT, BUP, logopeder og psykologer. Da koster det 50kr for hver gjennomført test.
- Vi har også et “Basis”-abonnement, som er ment for rektor, koordinatorer eller lignende. Dette gir ikke mulighet for å ta egne tester, men man kan se resultatene på tester tatt i en gruppe.
I noen sjeldne tilfeller opprettes ikke koblingen mellom testadministrator og testkandidat automatisk, og da kan testadmin friske opp siden sin og be testkandidaten gjøre det samme og fylle ut testnøkkelen på nytt.
Dette vil man se på administrators skjerm nede i høyre hjørne. Der skal det være to haker, hvis det er kontakt. Har man mistet kontakten, så får man … mellom 2 maskiner.
NB: Ikke trykk tilbakepil i nettleser, men kun frisk opp siden (Ctrl + R)
Se også “Hvordan fortsette en ikke fullført test?”
Det er typisk arbeidsgiveren din som bestiller abonnementet. For lærere er det skolen som bestiller et abonnement til én eller flere sertifisert brukere. Disse brukerne vil få mulighet til å utstede tester og se resultatene. Merk at man må også få data databehandleransvarlig (kommunen/fylket) til å godkjenne «Databehandleravtalen».
- For lærere er det ofte skolen som står som fakturamottaker. De fleste skoler bruker EHF (Elektronisk handelsformat). Da trenger vi kun skolens navn, org.nr. (til kommunen/fylket) og en bestiller ID/ressursnummer.
- Skal man betale med kort, eller motta faktura på e-post trenger vi fakturaadresse til mottakeren.
- Merk at fornavn og etternavn i fakturaadresse kommer på sertifiseringsbeviset, og skal være kursdeltagerens fornavn og etternavn. .
Skal PPT gjennomføre testene på elever, må de ha et eget abonnement.
Da kan skolen bestille abonnement til flere lærere.
Hvis man er flere lærere som er sertifisert på en skole, kan man opprette en gruppe slik at man kan dele resultatene.
Dysmate gir kvantumsrabatt, slik at abonnement nr. 2, 3, 4 osv. er billigere enn det første abonnementet.
Hvis en lærer slutter på skolen, så kan et pågående abonnement overføres til en annen sertifisert bruker.
Hvis man har brukt gruppefunksjonen, så vil de gjenværende lærerne fortsatt ha tilgang på resultatene. Merk at tidligere tester ikke vil bli tilgjengelig hvis man ikke har brukt gruppefunksjonen. Tidligere tester bør dermed flyttes til en gruppe *før* den sertifiserte læreren slutter på skolen.
Da kan man nedgradere abonnementet til et basis-abonnement.
Da vil man ikke kunne utstede nye tester, men se historiske resultater.
Det er flere forskjeller mellom Dysmate og Logos. Dysmate tar rundt 30 minutter å gjennomføre, mens Logos tar lengre tid.
Logos oppsummerer resultatene i persentilskårer, mens Dysmate oppsummerer i ulike normative skårer (herunder også persentilskårer).
Dysmate dysleksitester brukes av stadig flere fagfolk som en viktig del av en mer omfattende utredning av dysleksi. Testene kan brukes som en diagnostisk test.
Dysmate testene delt opp i en screeningstest og en oppfølgingstest. Hensikten med screeningtesten er å raskt avdekke hvem som bør utredes videre med en oppfølgingstest.
Kombinasjonen screeningstest og oppfølgingstest kan brukes til å sette en diagnostise av kvalifisert fagpersoner.
Se video under Tips og Triks. Gruppene må opprettes av Literate.
Skal man reteste svært mange elever bør man bruke funksjonene under “mine kandidater”. Kandidatene oppdrettes når man sender testen første gang. Når elevene skal retestes kan man sende ut mange tester samtidig.
Se video under Tips og Triks.
Oppfølgingstestene kan knyttes til testkandidaten ved å starte testen fra “Mine kandidater”.
Se video under Tips og triks.
Testadministrator kan selv slette tester som er eldre enn 3 måneder. Da blir den liggende i 30 dager før den slettes permanent. Hvis man har slettet en test ved en feiltagelse, ta kontakt med Literate.
Alle tester som er eldre enn 3 år slettes automatisk.
Hovedregelen er at mindreårige kan gi samtykke selv fra 16 år. Derfor gir testkandidaten selv samtykke til bruk av personopplysninger for voksentesten. For barnetesten og ungdomstesten bekrefter testadministrator at man har samtykke eller lovlig hjemmel for lagring av personopplysninger.
Et samtykke kan også trekkes tilbake. Da sender man mail til deleteme@literate.no
Merk at skolen trenger ikke samtykke for å gjennomføre testene, da opplæringsloven gir lærere lov til å teste barna.
Dysmatetestene er testet også for nettbrettene iPad og Chromebook (for testkandidater). Da anbefaler vi også Google Chrome nettleser slik som vi gjør for PC.
Merk at for å kunne logge inn, må man skru av “Tillat sporing mellom nettsteder”. Man må også tillate pop-up vinduer.
Dette gjøres på apple produkter under innstillinger > Chrome.
Vi anbefaler ikke å ta screeningsteste på nettbrett, med mindre testkandidaten er en erfaren nettbrettbruker. Dette fordi ordkjedetesten kan være litt vanskelig å få til på touchskjerm/uten mus. Tar man testene på nettbrett kan man ha et eksternt tastatur. Oppfølgingstestene går fint å ta på nettbrett.
Vi anbefaler testleder å bruke PC, men skal man bruke iPad e.l. må man også tillate pop-up vinduer for at Dysmate skal virke.
Dysmatetestene et ikke “læremiddel” slik dette er definert i opplæringsloven § 9-4 og forskrift til opplæringsloven, kapittel 17. Literate har dermed spesielle krav til den som utfører testen. Testadministrator må ha tjenestemessige behov for å ta testen, og må ha nødvendig kompetanse, samt et sertifiseringskurs.
For å ta screeningtesten så stiller vi krav til at man har nødvendig kompetanse (barnehagelærer, lærer, spesialpedagog, logoped, psykolog e.l.) og sertifiseringskurs. For å ta oppfølgingstesten, som er en kognitiv test, så stiller vi enda høyere krav. For å få tilgang til denne testen så bør man ha utdanning på mastergrad innen relevant fag hvor man har fordypet seg i språkvansker/lese- og skrivevansker, men det er kommunens eller fylkets prosedyre som avgjør.
Har man tilgang til screeningtester, og har nødvendig kompetanse for å ta oppfølgingstester, så kan man få tilgang til oppfølgingstesten ved å henvende seg til Literate. Merk at dette ikke automatisk gjør at man kan stille en diagnose. (Se neste spørsmål)
Se mer om dette temaet under faglige spørsmål.
Dysmatetestene er et verktøy som kan brukes i en utredning som kan føre til en diagnose. Utover å være sertifisert for testen, må man ha faglig og klinisk kompetanse for å stille diagnose. Selv om man er sertifisert så gir det ikke automatisk en rett til å stille en diagnose.
Testadministrator må, for å stille diagnose, ha inngående kunnskap om dysleksi, lese- og skriveutvikling og hvordan kognitive ferdigheter spiller inn. For å ha den nødvendige faglige ballasten bør man ha utdanning i spesialpedagogikk, logopedi, psykologi eller tilsvarende på mastergradsnivå.
I Norge er det PPT som er sakkyndig for skoleelever, og man må kontakte dem for å få en eventuell diagnose, eller avtale hvem som utfører hvilke tester i en utredning. I noen kommuner/fylker kan test-prosedyrene være slik at det er naturlig at skolen gjennomfører både screening og oppfølging, mens i andre kommuner/fylker kan det det være slik at skolen kun gjennomfører screening.
For testkandidater som ikke er knyttet til skolen, så må den enkelte testadministrator foreta en egenvurdering hvor de selv tar ansvaret for om de er kvalifisert til å stille en diagnose, og må selv ta argumentere på et faglig grunnlag for at de har denne kompetansen. Det er satt ned et nasjonalt utvalg for å lage retningslinjer for dette.
Se mer om dette temaet under faglige spørsmål.
Nå kan testadministrator bytte fra BankID til Feide som sin foretrukne innloggingsmetode.
Gå til “Min side” > “Personopplysninger”. Der kan du velge å bytte til FEIDE.
FEIDE er den anbefalte pålogningsmetoden for testadministratorer som jobber i kommuner og fylker hvor man har åpnet for Dysmate dysleksitester (Heter Literate screeningstest i Feidekatalogen).
Hvis en testkandidat underveis i en test må avslutte (pga tapt nett, forstyrrelse e.l) så er det mulig å fortsette testen:
For screeningtestene: Hvis man er så uheldig å miste nettforbindelsen under en test, så kan eleven logge inn på nytt. Testkandidaten må restarte testen på samme måte som første gang (ved å trykke på samme lenken som man fikk tilsendt, eller fra dysmate.no). Da vil testen starte opp der hvor man avsluttet. Det er også viktig at man bruker samme metode som man brukte første gangen. For screeningtesten er det ikke mulig å velge seg ut enkelte deltester.
For oppfølgingstesten: Hvis man er så uheldig at man mister nettforbindelsen under testen, så må testadministrator starte testen pånytt fra sitt panel. Trykk på “Fortsett” knappen.
Testkandidaten starter testen på vanlig måte. Testen skal komme med ferdigutfylt informasjon om testkandidaten og starter der den slapp. Se her for mer informasjon
NB: Dette er kun tilgjengelig for pilotkundene Narvik og Levanger foreløpig. Ingen andre kan bruke denne løsningen før den er lansert for de som har kommuneavtale.
Feide 2.0 er tilgjengelig på screeningtest for barn og ungdom for kommuner med kommuneavtale fra 1.oktober 2024.
Den store fordelen er at testadministratorer ikke trenger å sende ut tester, men elevene kan gå inn med Feide og ta screeningtesten direkte. Sertifiserte testadministratorer fra samme skole vil få se resultatene. Funksjonen må aktiveres for en kommune av servicedesken (før den tas i bruk).
Slik logger elevene inn (for screening):
- Elevene går til dysmate.no > «Ta testen» > velg «Feide 2.0 innlogging»
- Elevene velger deretter testen for enten barn eller for ungdom, og logger inn med Feide.
Slik logger lærerne inn:
- På vanlig måte slik som de har lært på kurset.
- Gå til dysmate.no > testleder og logg inn med Feide.
- Testresultater og kandidater gjøres tilgjengelig automatisk basert på testadministrators skole-tilhørighet. Dette finner man under «Mine tester» og «Mine kandidater» i gruppen som har likt navn som skolen man tilhører.
- OBS: Dersom noen har BankID som innloggingsmetode, er det viktig at de endrer dette til Feide inne på “Min side”.
Feide 2.0 gruppe
Slik logger elevene inn (for oppfølgingstest):
- Oppfølgingstest tas på vanlig måte, slik som det er vist på kurset.
- Vi anbefaler å opprette oppfølgingstest via «Mine kandidater» > marker kandidatene som skal ta testen > velg «Send test»
Forbedringer i Feide 2.0 som vil være tilgjengelig fra 1. oktober:
- Mulighet til å åpne/lukke tilgangen for elevene å logge seg inn på testen. Dette vil kunne gjøres på hver enkelt skole. Da vil det for eksempel være relevant å legge inn lenken til testen på skolens hjemmeside, slik at elevene lett kan finne frem til den.
- Testadministrator vil kunne velge “eierskap” over kandidater. Dette vil være særlig relevant for skolene som har flere testadministratorer fordelt over de ulike trinnene.
- Testadministrator vil kunne dele testen i flere grupper, f.eks. Skolegruppe med PPT.
Tips og triks
Her ligger noen av videoene fra nettkurset vårt:
Om du ønsker å få presentert testene våre, så kan du bestille en demonstrasjon ved å kontakte oss. Har du allerede et abonnement, da kan du også få tilgang til nettkurset med alt av informasjon om testene, hvordan de administreres, tolkes og teorien bak. 
NY: Innlogging og opprettelse av tester NY: Slik oppretter du en oppfølgingstest NY: Lagre rapport som Pdf NY: Grupper og mine kandidater Grunnleggende: Slik oppretter du en barnetest (Screeningstest for barn). Grunnleggende: Slik oppretter du en voksentest (Screeningtest for voksne). Slik sjekker du om internetttilkoblingen din fungerer som den skal. Slik deler du klasser i grupper Testsituasjon: Ungdom og voksen. Teststituasjon: Oppfølgingstest for barn (vist med den gamle barnetesten).
Faglige spørsmål
Ja, det kan du. Vi anbefaler imidlertid at den som skal stille diagnose har mastergrad innen spesialpedagogikk, logopedi, ped.psyk.rådgivning eller tilsvarende. Generelt anbefaler vi derfor at skolen gjennomfører Dysmate screeningtest mens PPT gjennomfører Dysmate oppfølgingstest. Men rutinene for kartleggingsprosedyrer varierer veldig fra kommune til kommune. Hvorvidt det er du som lærer som skal gjennomføre både Screeningtesten og Oppfølgingstesten er dermed opp til din kommune, og de rutiner som er gjeldende der.
Generelt anbefaler vi at de som skal stille dysleksi-diagnose har mastergrad innen spesialpedagogikk, logopedi, ped.psyk.rådgivning, eller tilsvarende. Grunnen til dette er at bruken av Dysmate forutsetter inngående kjennskap til forholdet mellom talespråk og skriftspråk, og om det språklig-kognitive grunnlaget for skriftspråkutvikling og skriftspråkvansker. Lærerutdanningene har ingen tradisjon for fordypning på dette feltet. Dersom du som lærer frem til nå har stilt diagnose, kan du imidlertid fortsette å gjøre det også med Dysmate-testene. Det tyder på at din kommune har rutiner for at det er skolen som stiller diagnose. Prosedyrene for å utrede for dysleksi varierer veldig fra kommune til kommune, og prosedyrene for din kommune overstyrer våre anbefalinger. Med andre ord: Har du tidligere stilt diagnose på grunnlag av Logos, kan du fortsette å gjøre dette også med Dysmate-testene.
På arbeidsminneoppgaven, og også fonemutelatelse spør elevene ofte opp igjen. Er det anledning for testleder til å gjenta?
Det er ikke lov å gjenta oppgavene på noen av testene – hverken Arbeidsminne eller Fonemutelatelse. På øvingsoppgavene er det tillatt. Men etter at selve testen har startet, er gjentakelser ikke tillat. Det er kun på Orddiktat det er lov å gjenta – og der trykker jo testkandidaten selv på knappen, og får hele setningen og mål-ordet gjentatt.
For de minste (se også spørsmål om lesehjelp):
På Ordforståelse er det mulig å lese opp mål-ordet, samt svaralternativene, for de yngste og aller svakeste leserne på 2.trinn og 3.trinn. Men det er ikke lov å hjelpe eleven med å komme frem til riktig svar på Ordforståelse.
Nei, dersom eleven ikke uttaler ordet korrekt på sin dialekt, skal ordet skåres som feil. Hvis for eksempel eleven uttaler g-en i «gjennom», skal dette skåres som feil.
Alle som sertifiserer seg for Dysmatetestene, enten via dagskurs eller nettkurs, får en innføring i tolkning av resultater. Resultatene foreligger umiddelbart etter endt testing, og er lett å tolke. En automatisk generert rapport gir dessuten god støtte til vurderingen av resultatene.
Alle abonnenter kan sende inn spørsmål av faglig karakter. Under «Ofte stilte fag-spørsmål og svar» vil du finne svar på de spørsmålene mange stiller oss.
Literate har ikke anledning til å svare på spørsmål eller bistå i tolkning av resultater for enkelt-individer. Vi anbefaler at tolkning av resultater drøftes med sakkyndig instans i kommunen, Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).
Hvorvidt Dysmate-testene er egnet for bruk på personer med minoritetsspråklig bakgrunn må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Hvor lenge personen har bodd i Norge, og hvor mye leseopplæring vedkommende har hatt både på «hjemmespråket» og på norsk, er forhold som vil påvirke resultatene.
Dysmate screeningtest består i hovedsak av lese- og skrivetester. Men den inneholder også Tulleord-testen og Ordforrådstesten. Tulleord-testen kartlegger fonologisk bevissthet og ordkunnskap. Personer med dysleksi skårer ofte svakt på denne, fordi man har svake språkferdigheter på det fonologiske området. Personer med minoritetsspråklig bakgrunn kan skåre svakt på denne testen fordi man ikke har lært seg eller forstår ordene som skal tolkes utfra «lydpakken». Men det som er viktig å huske her, er at også minoritetsspråklige kan ha dysleksi eller en utviklingsmessig språkforstyrrelse. Derfor er det viktig å ta i betraktning hvor gode norskkunnskaper vedkommende har generelt.
Lese- og skrivetestene er utviklet slik at de tekstmessig ligger på samme nivå som for videregående opplæring. Sånn sett er testene egnet for å kartlegge lesenivået på norsk hos personer med minoritetsspråklig bakgrunn. Det blir litt som å gå til optiker; man må få kartlagt hvor godt eller dårlig en ser, for å få riktig brillestyrke. Dersom man på lese- og skrivetestene ligger langt under det som rimelig kan forventes på videregående nivå – uavhengig om lese- og skrivevanskene skyldes dysleksi eller minoritetsspråklig bakgrunn – så må man ha hjelpetiltak deretter. Det finnes i dag en rekke sofistikerte hjelpemidler som kan avhjelpe både i jobb- og skolesammenheng.
Dysmate oppfølgingstest bør tas på dem som blir «flagget» av screeningtesten. Oppfølgingstesten kartlegger i hovedsak de kognitive markørene på dysleksi. Disse markørene er på mange måter uavhengig av språk og kultur. Arbeidsminne og hurtigbenevning (dvs. hvor raskt en greier å hente frem ord fra språkminnet), er relativt upåvirket av språkbakgrunn og hjemmemiljø. Er man i tvil, kan en morsmålslærer gjennomføre disse testene og la testkandidaten avgi svar på sitt hjemmespråk.
Barn med dysleksi har typisk vansker med bevissthet rundt språklyder og å gjenhente ord fra språkminnet. De bruker ofte lengre tid enn sine medelever på å lære seg bokstav-lyd forbindelser. Det er også en rekke andre kjennetegn, men disse er de enkleste å gjenkjenne.
For å sette i gang tiltak bør barnet utredes. Vi anbefaler å ta kontakt med spesialpedagog på skolen. Hvis barnet ditt blir testet med Dysmate så kan du be om et møte med den som gjennomførte testen for å drøfte tiltak.
Dysmate C – Screening har opplesning av alle instruksjoner, slik at det er ikke en forutsetning å kunne lese for å forstå oppgavene.
Leseprøven:
Dersom du mener en elev på 2. og 3.trinn har for svake leseferdigheter til å gjennomføre Leseprøven, kan du velge bort denne når du oppretter screeningtesten (NB! Dette er ikke mulig etter 3.trinn).
Orddiktat
Ved fire påfølgende feile løsningsord i diktaten (Seks for mellomtrinn), så avsluttes testen.
Hvis lærer er tilstede, kan man gi lesehjelp på følgende måte:
På Ordforståelse er det mulig å lese opp mål-ordet, samt svaralternativene, for de yngste og aller svakeste leserne på 2.trinn og 3.trinn. Men det er ikke lov å hjelpe eleven med å komme frem til riktig svar på Ordforståelse.
Det er riktig som du antyder, at når eleven skårer godt under gjennomsnittet på 5 av 6 tester på screeningtesten, er dette god nok grunn til å mistenke dysleksi. Men screeningtesten måler i hovedsak lese- og skriveferdigheter – med unntak av «Bytt lyden-testen» eller «Tulleordtesten», som måler fonembevissthet. For å sikre at skriftspråkvanskene skyldes dysleksi, og ikke andre forhold (som f.eks. mangel på lesetrening), må man sjekke at de har en språklig-kognitiv svikt som ligger til grunn. De kognitive risikofaktorene er – som poengtert i sertifiseringskurset – knyttet til fonologisk prosessering og hurtigbenevning. Først når det er utslag på en av de kognitive markørene, kan man være sikker på at skriftspråkvanskene skyldes dysleksi og ikke mangelfull leseopplæring.
Når det gjelder arbeidsminne, er dette ikke i seg selv en markør på dysleksi. Dersom en kandidat scorer innenfor – eller til og med over – gjennomsnittsområdet på arbeidsminne, utelukker ikke dette dysleksi. Og motsatt, dersom en kandidat havner under gjennomsnittsområdet på arbeidsminne – kan man ikke på dette grunnlaget konkludere med dysleksi. Når det gjelder tolkning av resultatene på Dysmate-testene, er det ikke slik at man teller antall markører på henholdsvis Screeningtesten og Oppfølgingstesten. Men dersom en testkandidat havner under gjennomsnittsskåren både på testene som måler avkoding og staving (f.eks. Ettminuttstesten, Ordkjedetesten, Orddiktat, og/eller Leseprøven), og samtidig skårer under på fonologisk prosessering (f.eks. Bytt lyden, Spoonerism, Fonemutelatelse), og/eller på hurtigbenevning – så gir dette en sikker indikasjon på dysleksi. Det er altså det samlede bildet av markører som er avgjørende – sett i lys av familieforekomst og skolefaglig fungering, blant annet – ikke et bestemt antall røde søyler på henholdsvis Screeningtesten og Oppfølgingstesten.
Forskningsstudier fremhever imidlertid viktigheten av å kjenne til et barns arbeidsminneprofil. Selv om arbeidsminneprofiler kan variere blant personer med dysleksi, vil arbeidsminnevurderinger likevel kunne bidra med viktig informasjon. Arbeidsminnescore kan gi informasjon som er relevant for hvor godt et barn kan tilpasse seg, eller noen ganger til og med overvinne, utfordringer forbundet med dysleksi og DLD (Gray m.fl., 2019). En person med dysleksi som har godt arbeidsminne vil lettere kunne kompensere for skriftspråkvanskene enn en med svakt arbeidsminne. Merk at trening av arbeidsminne ikke gir bedre leseferdigheter (Melby-Lervåg & Hulme, 2016). Grunnen til at Arbeidsminne er tatt med i Dysmate-testene er altså for å gi et større bilde av kandidatens fungering og behov for tilrettelegging.
Litteratur som belyser forholdet mellom arbeidsminne og dysleksi :
- Gray, S., Fox, A. B., Green, S., Alt, M., Hogan, T. P., Petscher, Y., & Cowan, N. (2019). Working memory profiles of children with dyslexia, developmental language disorder, or both. Journal of Speech, Language, and Hearing Research, 62(6), 1839-1858.
- Melby-Lervåg, M., Redick, T. S., & Hulme, C. (2016). Working memory training does not improve performance on measures of intelligence or other measures of “far transfer” evidence from a meta-analytic review. Perspectives on Psychological Science, 11(4), 512-534.
Generelt kan man si at svekket syn ikke er en årsak til dysleksi, men vil kunne forsterke lese- og skrivevanskene.
På samme måte som at svekket syn vil påvirke gjennomføringen av kroppsøving, kunst og håndverk, matematikk, engelsk, etc. – vil svekket syn kunne påvirke gjennomføringen av Dysmate C.
Så dersom dere mistenker at en elev har svekket syn – som jo vil påvirke hele den skolefaglige situasjonen til eleven – bør eleven få gjennomført en synstest så snart som mulig.
Deltesten «Ettminuttstesten» er en høytlesningsprøve som kartlegger kandidatens avkodingsferdighet. Testen varer i 60 sekunder, og går ut på å lese så mange ord så fort og så nøyaktig som mulig.
Denne deltesten stiller særlig krav til at testadministrator klarer å holde tritt med kandidatens høytlesing, og trykker for hvert ord eleven leser, enten “riktig”, “galt” eller “ikke besvart”. Her anbefales det derfor sterkt at testadministrator øver så mye som mulig i forkant på å bruke hurtigtastene (A, S, D) på tastaturet for å administrere testen på en optimal måte.
Tiden starter når man trykker på “start test”, og det er svært viktig for resultatene at kandidaten starter høytlesingen umiddelbart.
Det er også viktig å understreke at Dysmate-testene ikke har som mål å skille de sterkeste fra de nest sterkeste kandidatene. Det vil derfor ikke være avgjørende dersom en kandidat leser svært raskt og det blir utfordrende å registrere et 100% korrekt resultat. Testlederens reaksjonstid er ubetydelig i forhold til forskjellene mellom kandidater med og uten lese- og skrivevansker. Dersom en testadministrator skulle registrere et svar feil, kan dette korrigeres på neste oppgave, siden poengsummen baseres på antall korrekte leste ord per minutt.
Bruk av Dysmate på barn som går siste året i barnehagen og elever på 1. trinn
Dysmate-C kan teknisk sett tas av 1.klassinger for å gi en tidlig indikasjon på deres skriftspråksrelaterte ferdigheter. Dette kan være nyttig for å identifisere elever som kan ha behov for støtte i sin tidlige leseutvikling. Imidlertid er resultatene av testen høyst usikre og bør tolkes med stor forsiktighet. Variasjonen i når barn lærer seg hele alfabetet og knekker lesekoden er betydelig. Dette gjør det vanskelig å etablere pålitelige normer for bokstavkunnskap og leseferdighet på dette tidlige stadiet.
Nasjonal og internasjonal forskning viser dessuten at tidlige tester kan gi både falske positive og falske negative resultater. Noen barn kan vise svake ferdigheter ved skolestart fordi de rett og slett ikke har hatt like mye eksponering for bokstaver eller riming hjemme eller i barnehagen, ikke nødvendigvis fordi de har underliggende dysleksi. Når disse barna får formell leseopplæring, vil mange av dem utvikle leseferdigheter som er typisk for alderen. På den annen side kan barn som skårer godt tidlig, utvikle lesevansker senere. Dette viser at tester gjennomført siste året i barnehagen og på 1.trinn kan være misvisende og potensielt føre til at noen barn blir oversett i systemet.
På grunn av disse usikkerhetene valgte vi å ikke lansere en “risk-indikator”, men heller tilby en forenklet test uten normer for bokstavkunnskap og fonembevissthet. Dysmate-C for 1.trinn og siste året i barnehagen er ment for å gi lærere en generell oversikt over elevers ferdigheter ved skolestart, og oppfordrer til tett oppfølging av elever som viser svake ferdigheter, uten å overvurdere testresultatenes betydning.