Av Trude Nergård-Nilssen
Hva er DLD?
DLD står for Developmental Language Disorder – på norsk utviklingsmessig språkforstyrrelse. Den engelske forkortelsen brukes også på norsk. DLD innebærer vedvarende vansker med å forstå og/eller bruke språk, og vanskene har konsekvenser for læring, sosial deltakelse eller fungering i hverdagen. At språkforstyrrelsen er utviklingsmessig, betyr at tilstanden har sitt utspring i utviklingen og viser seg gjennom språkutviklingen. Det betyr ikke at barnet nødvendigvis vokser vanskene av seg. Poenget er at språkvanskene har oppstått som en del av utviklingen. De er ikke ervervet senere, og de kan ikke forklares av en kjent biomedisinsk tilstand som hørselsnedsettelse, utviklingshemming, hjerneskade eller genetiske syndromer.
DLD er vanligere enn mange tror. Internasjonale studier anslår at språkforstyrrelser forekommer hos omtrent 7 prosent av barn, avhengig av alder og hvilke kriterier som legges til grunn. Det betyr at det i en vanlig skoleklasse kan sitte én eller to elever som strever betydelig med språket, ofte uten at vanskene blir oppdaget. Mange kan virke stille, uoppmerksomme, umodne, lite motiverte eller faglig svake. Andre kan fremstå som viltre, «ulydige» eller som om de ikke bryr seg om beskjeder. I virkeligheten kan de streve med selve redskapet som nesten all skolelæring bygger på: språket.
Når språkvanskene får konsekvenser i hverdagen
Hovedkjennetegnet ved DLD er at språkvanskene har konsekvenser i hverdagen. Det kan handle om å forstå beskjeder, følge med i undervisningen, lære nye ord og fagbegreper, forstå komplekse setninger, fortelle sammenhengende, forklare egne tanker, delta i samtaler eller forstå det som er underforstått. Noen barn med DLD har tydelige vansker med å uttrykke seg. Andre snakker flytende, men forstår mindre enn man tror. Nettopp derfor kan DLD være vanskelig å oppdage.
DLD kan berøre flere sider av språket. Noen strever med ordforråd og begreper. Andre har vansker med grammatikk og forståelse av setninger. Noen har problemer med å finne ordene de trenger, eller med å huske og gjenta setninger. Andre strever med å forstå historier, trekke slutninger, holde tråden i en samtale eller forstå ironi, metaforer og indirekte budskap. Det finnes ikke én DLD-profil. Det viktige er å beskrive hvilke språklige styrker og vansker personen faktisk har.
DLD er ikke det samme som flerspråklighet
DLD er heller ikke det samme som å være flerspråklig eller å ha hatt lite tilgang til norsk. Barn som lærer norsk som andrespråk, kan naturlig nok trenge tid og støtte for å utvikle norskferdighetene sine. Det er ikke DLD. Ved mistanke om DLD hos flerspråklige barn må man derfor se på barnets samlede språkerfaring og språkfungering, så langt det lar seg gjøre. Det er viktig å snakke med foresatte om hvordan barnet bruker og forstår hjemmespråket, og om språkutviklingen også der virker svakere enn forventet. Spørsmålet er ikke bare hvordan barnet gjør det på norsk, men om språklæringen virker svakere enn forventet ut fra samlet språklig erfaring og læringsmuligheter.
DLD kan opptre sammen med andre vansker
DLD forekommer ofte sammen med andre vansker, for eksempel dysleksi, ADHD, motoriske vansker eller emosjonelle vansker. Det er med andre ord vanlig at flere vansker opptrer samtidig. Én tilstand utelukker ikke en annen. En elev med dysleksi eller ADHD kan også ha DLD samtidig.
Dette er viktig å være klar over når elever strever med leseforståelse. Det kan være nærliggende å forklare svak leseforståelse med at eleven mister konsentrasjonen, særlig dersom eleven har ADHD. Men vansker med å lese sammenhengende tekst og få med seg innholdet kan også skyldes at eleven strever med å lese ordene, forstå språket, lære nye begreper eller forstå setninger. På samme måte kan en elev med DLD virke uoppmerksom når undervisningen, tekstene eller oppgavene stiller språklige krav som eleven ikke mestrer.
Derfor er bred kartlegging ofte nødvendig.
Dysleksi, DLD og leseforståelse
Dysleksi og DLD kan begge føre til svak leseforståelse, men av ulike årsaker. Ved dysleksi er hovedvansken vanligvis knyttet til ordlesing og staving. Eleven kan bruke så mye oppmerksomhet på å lese ordene at det blir vanskelig å få med seg innholdet. Ved DLD kan ordlesingen og leseflyten være relativt god, men eleven strever med å forstå teksten fordi språkforståelsen er svak. Det kan for eksempel handle om et begrenset ordforråd, vansker med grammatikk og setningsforståelse, eller vansker med å trekke slutninger.
Når dysleksi og DLD forekommer samtidig, øker risikoen for betydelige lese- og skrivevansker. Da kan både ordlesingen og språkforståelsen være påvirket – en kombinasjon som kan kalles «double trouble».
Dette skillet har stor betydning for hvilke tiltak eleven trenger. En elev med dysleksi trenger ofte systematisk arbeid med språklyder, avkoding, staving og leseflyt. En elev med DLD trenger ofte målrettet arbeid med ordforråd, begreper, grammatikk, setningsforståelse, muntlig språk, fortelling og tekstforståelse. Mange elever trenger hjelp på begge områder. Derfor bør kartlegging av lese- og skrivevansker ikke stoppe ved spørsmålet om eleven leser ordene riktig. Vi må også spørre: Forstår eleven språket i teksten?
Hvorfor tidlig identifisering er viktig
DLD kan få konsekvenser langt utover norskfaget. Språk trengs i matematikk, naturfag, samfunnsfag, fremmedspråk, prøver, gruppearbeid, vennskap, konfliktløsning og selvstendig læring. Forskning viser også at personer med DLD har økt risiko for vansker med lesing, staving og matematikk, samt for psykiske helseplager som angst og depresjon.
Dette betyr ikke at alle med DLD får slike vansker, men det understreker hvor viktig tidlig identifisering, god tilrettelegging og målrettede tiltak er.
Dysmate som del av kartlegging og utredning
I den reviderte utgaven av Dysmate er DLD derfor tydeligere fremhevet. Dysmate-2 består av en screeningdel og en oppfølgingsdel. Screeningtesten kan gjennomføres i hele klasser og finnes i tre utgaver: Dysmate-C for barneskolen, Dysmate-Y for ungdomstrinnet og Dysmate-A for videregående skole og voksne. Oppfølgingstesten gjennomføres individuelt.
Dysmate måler flere av de mest kjente språklig-kognitive markørene for DLD og kan brukes som en del av en større utredning av språkvansker og DLD. Resultatene bør ses i sammenheng med informasjon om muntlig språk, utviklingshistorie, språkbakgrunn og hvilke språklige områder som faktisk er utfordrende i en bredere språkutredning.
Vil du lese mer?
Temaene som er omtalt i dette innlegget, behandles grundigere i Dysmate – Håndbok og lærebok i kartlegging av dysleksi og DLD, 2. utgave 2026. Her kan du lese mer om hvordan dysleksi og DLD defineres, forstås og kartlegges, om CATALISE-konsensusen om DLD, om sammenhengen mellom dysleksi, DLD og leseforståelse, og om hvordan Dysmate kan brukes som en del av en bred kartleggings- og utredningsprosess.
Bli sertifisert testleder i dag og få tilgang til blant annet Dysmate Håndbok
Referanser
Bishop, D. V. M., Snowling, M. J., Thompson, P. A., Greenhalgh, T., & CATALISE Consortium. (2016). CATALISE: A multinational and multidisciplinary Delphi consensus study. Identifying language impairments in children. PLOS ONE, 11, e0158753.
Bishop, D. V. M., Snowling, M. J., Thompson, P. A., Greenhalgh, T., & CATALISE-2 Consortium. (2017). Phase 2 of CATALISE: A multinational and multidisciplinary Delphi consensus study of problems with language development: Terminology. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 58, 1068–1080.
Nergård-Nilssen, T. (2026). Dysmate – Håndbok og lærebok i kartlegging av dysleksi og DLD (2. utg.). Literate AS.
